Bli aksjonær i nye Urfe AS
Nye Urfe AS søker aksjonærer for å styrke vår kapitalbase og sikre nok arbeidskapital til å møte den økende etterspørselen. Vi åpner nå for at produsenter og andre ledd i verdikjeden kan bli en del av vår suksesshistorie.
Bli en del av framtiden til norsk storfekjøtt – bli med på laget!
NAVIGASJON:
Urfe-kvaliteten
Urfe er storfekjøtt med en unik mersmak av norsk natur og kulturlandskap. Vi bruker kun kjøtt fra stedegne, gamle melkeraser fra dyr som har vært på beite (mer informasjon om rasene). Kjøttet har god til svært god marmorering, er saftig og smakfullt, og med kortere muskelfibre enn kjøtt fra tyngre raser.
Ur-verdiene
Det unike med Urfe ligger i to faktorer:
Rase (Sidet trønderfe og nordlandsfe, Vestlandsk fjordfe, Telemarkfe, Dølafe, Østlandsk rødkolle, Vestlandsk raudkolle, les mer om de 6 rasene her), minimum 87,5 % renrasede dyr.
Fôring. Beitekjøtt har bedre kvalitet enn kjøtt fra inneforede dyr. Utmarksbeite og urterike/ overflatedyrkede enger er klart best.
Produktets historie og markedsverdi ligger altså i rase og i bruk av beite som en viktig del av forplanen. Urfe-produksjonen er bærekraftig på grunn av genbevaring, ekstensiv drift/ lav andel kraftfor, beiting og biologisk mangfold.
Markedet, trendene og potensialet
Lokalmat har totalt økt omsetning fra 9,7 milliarder kroner til 11,8 milliarder fra 2021-23, en økning på nær 22 % på to år (kilde: stiftelsen Norsk mat). Det omsettes storfekjøtt i Norge for mellom 20-30 milliarder kroner. Selv bare en promille av volumet utgjør da 2-300 millioner kroner i omsetning.
For kjøttbransjen sett under ett er det utvilsomt utfordrende med negativt fokus på rødt kjøtt. For Urfe kan det tvert i mot virke positivt. Det er lett å argumentere for at nettopp råvarene fra våre produsenter er bærekraftig, og også sunt. Vi vet fra forskning at kjøtt fra grasfora storfe har langt høyere andel sunt omega 3-fett enn storfe som har spist mye kornbasert for. Urfe vil derfor være attraktivt for mange aktører i markedet. Historien om at vi tar vare på utdøingstruede kuraser, og samtidig lar kundene få ta del i den fortellingen, kan være et betydelig salgsargument for mange.
Arne Brimi
“Urfe er topp 3 av alt eg har
smakt”
Urfes målgrupper
Horeca: Urfe er attraktivt for hoteller og restauranter som satser bevisst på matopplevelsen og som har høyt kjøkkenfaglig nivå. Disse kan være gourmet, fine dining, gode/ lokale restauranter og hoteller, mikrobryggerier og gastropuber. Vi har sammenfattet de kvalitets- og historiebevisste, og som klarer å ta ut merverdien av noe dyrere råvarer i en felles gruppe vi har valgt å kalle ”kvalitetskjøkkenet”. Disse utgjør kanskje bare 4-5 % av horeca markedet, mens resten kjøper standardvarer til lav pris og er utenfor vår målgruppe. «Head to tail» er et begrep som betyr å nytte ut alt fra slaktet. Vi vil styre unna konsepter med a la carte menyer, og heller satse på de som er fleksible i menysetting.
Betjente ferskvaredisker: Noen få, men eksklusive, frittstående butikker (med betjent ferskvaredisk) i de største byene, f.eks Gutta på Haugen i Oslo samt noen få Norgesgruppens Jacobs og Meny i de største byene, og noen andre kjedebutikker med såkalt lokalt vareutvalg. Det blir også noen lokale butikker på Innherred og andre steder lokalt.
Kjøttbedriftene: De som skjærer ned og produserer kjøtt, kan bli viktige kunder på deler av Urfes sortiment. Et eksempel er Trondheim slaktehus som selv har et betydelig lokalt marked for burgere og annet kjøtt. Urfe har en særegen smak som også gjør smaksopplevelsen bedre på burgere. Derfor er Urfe attraktiv råvare for kjøttbedriftene. Vi vil prioritere å få avtale på nedskjæring med kjøttbedrifter som også tar unna deler av sortimentet.
Slaktebutikker: Disse er interessante av to grunner ; de har de mest kvalitetsbevisste sluttkundene. Og de kjøper hele slakt. Eksempler ; Angus Gaupset, Kristiansund, Annis (3 utsalg ; i Ringebu, i Oslobukta og Mathallen Vulkan). Maschmanns på Skøyen er en egen mathall med stor kjøttavdeling.
Direktesalg eller abonnement: Det er en rekke konsepter for bestilling på nett og levering hjem eller levering på avtalt sted. Først skal vi forsøke selge inn deler av sortimentet til en etablert aktør. En annen, men mer ressurskrevende mulighet, kan være å starte en abonnementsordning selv.
Markedsstrategi: Vi vil ”plukke ut” noen få kunder i alle segmenter og satse selektivt på de mest kvalitetsbevisste og minst prissensitive nisjene i alle segmenter. Det vil gi best mulighet for balansert salg og få formidlet historien rundt Urfe ut til sluttkunder, kokker, servitører og butikkansatte. Vi vil i starten selge slakt for slakt til dedikerte , frittstående restauranter som vil bruke Urfe «head to tail».
Midt-Norge + Sentrale Østlandet: Midtnorge + Sentrale Østlandet er enklest å håndtere med tanke på logistikk, her er de geografiske kjerneområdene som vi skal «fylle opp med kunder» for kostnadseffektiv distribusjon. I første omgang blir det kjøtt fra Trøndelag region til kunder i Midtnorge og Oslo. Dernest skal vi bygge opp distribusjon i de andre storbyene i Norge.
Distribusjon: Vi vil gå ut via Unil+, som er eid av Norgesgruppen. De har bra salgsoppfølging og effektiv distribusjon. Unil+ gir mulighet for å utvide til hele landet, inkludert kjedehoteller, Hurtigruten, Equinor og andre kjedekonsepter. Unil+ er et stort system, og listing og lansering i deres systemer vil ta noen måneder. I starten vil vi nå ut via noe direkte distribusjon,, men Unil+ blir trolig hovedløsning etter hvert.
Urfebøndene – stolte tradisjonsbærere og helter!
Urfe-bøndene er stolte tradisjonsbærere - bevisste og stolte over sitt viktige arbeid med å ta vare på de gamle rasene, og våre vakre kulturlandskap. De driver 3 former for produksjon; mjølkeproduksjon, ammeku og oppdrett av okser eller kastrater.
Flest dyr finnes i sørdelen av Trøndelag og i Innlandet. Ellers er produksjonen spredt over hele landet, og produksjonen er økende i hele landet både i antall dyr og antall brukere.
Særtrekk ved Urfe-produksjonen sammenlignet med øvrig storfe drift i Norge:
Høy andel grovfor og beite, lav andel kraftfor
Høy andel setring (12 % jfr 7 %)
Høy andel økologisk drift (18 % jfr 4 %)
Høy andel utmarksbeite (67% jfr 56%)
Høy andel egen foredling av mjølk (11% jfr 1%)
Totalt var det 731 bruk i Norge med gamle raser, totalt 5228 kyr (2022 Nøkkeltall Norsk genressurssenter). Av disse er 1109 kyr i Trøndelag. Mange har bare noen få kyr i større besetninger med tyngre raser.
.
Vi har krav til fôring, rasekrav og godkjent KSL. Kravene til Urfe-produksjonen bygges nå inn i kriteriene i KSL-ordningen.
Urfe SA er et bondeeid produsentsamvirke som eier de immaterielle rettighetene til Urfe. Selskapet er (per sep 2024) eid av 188 medlemmer, som vil få førsteprioritet på slakteleveranser inn i den nye varestrømmen Urfe. Selskapet har i årsmøte 24.juli vedtatt å gi nye Urfe AS enerett på markedsføring og salg av Urfe kjøtt.
Tilførsler urfe
Urfes historie fra 2005 til nå
2005-2007: Selskapet Urfe AS ble stiftet. Produksjon hos lokale bedrifter på Innherred i Trøndelag. Salg i Trøndelag og Oslo.
2008-2016: Produksjon og logistikk i stor grad innenfor Nortura konsernet og Meråker kjøtt. Egendistributør med eget lager i Trondheim, over på grossistavtaler i 2015. Omsetning i 2015 var 2,5 årsverk/ 6 mill kr.
2016: Urfe SA ble stiftet som produsentsamvirke.
2017-2023: Nortura PROFF overtok produksjon, salg og distribusjon av Urfe til horeca. Drøyt 850 slakt ble levert som Urfe i 2022 og 2023, noe som tilsvarer en førstehåndsverdi til horeca på 25-30 millioner kroner.
2023 – 1. mai: Salget av Urfe ble faset ut av Nortura.
2023-oktober til 2024-august: Forstudie og forprosjekt.
Ur-prosess, skalering
Forretningsmodell
Ur-laget
Ola Hammer Langleite: Sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU, 1995. 28 års erfaring innen SMB og industri. Mjølkebonde på Hammer i Snåsa siden 2005.
Victoria Stormdal: MBA fra London, flere års erfaring med IT, produktutvikling, kundehåndtering, PR og mediearbeid i virksomheter i Tyskland og England. Driver gård på Jevnaker med ammeku og direktesalg av kjøtt. Har derfor også god kjennskap til markedet vi skal operere i.
Guro Våg: Utdanning innen varehandelsledelse ved Handelshøyskolen BI og økonomi- og administrasjonsstudier. Har variert arbeidserfaring, blant annet med logistikkansvar ved hovedkontoret til Apotek 1. Tar over slektsgården på Snåsa.
Klaus Bryn: Eier og styremedlem siden 2007. Har blant annet kompetanse innen immaterielle rettigheter.
Urfe har et sterkere lag enn noen gang før. Ola har vært med siden starten i 2005 og har bred kjennskap til markedet, aktørene i bransjen, samt produsentmiljøet. Han vil jobbe med marked, salg, finansiering og økonomi, samt avtaler. Guro har ansvaret for kontakt med produsentene, innhenting av slakt og økonomirutiner rundt dette. Victoria vil jobbe med blant annet salg, logistikk/varestrøm og IT. Guro, Victoria og Ola har alle tre oppdragsavtaler med Urfe AS, og mindre deltidsstillinger i starten. Alle tre har mulighet til å oppskalere arbeidet for Urfe AS i takt med selskapets vekst.
Vi skal komplettere laget ved å sette sammen et nytt styre i nye Urfe AS. Vi ønsker både markedskompetanse og kjøttfaglig kompetanse inn i styret. Enkeltaktører som kommer inn med betydelige aksjeposter, vil naturlig nok kunne få styreplass. Urfe SA skal ha en representant i styret, noe som vil sikre produsentene direkte innflytelse og medvirkning i selskapet.
Samarbeidsparter – slakting og produksjon
Vi vil bruke Nortura Malvik og eventuelt Eidsmo Slakteri på Kvål til slakting.
Urfe AS har inngått et samarbeid med to veletablerte og anerkjente bedrifter for nedskjæring, pakking og ekspedering av kundeordrer:
Trondheim Slaktehus: Etablert i 1919, og har spesialisert seg på foredling av storfe, gris og lam. De er også spesialister på teknikken Dry Aged og lager gode burgere. De har en flott slaktebutikk med bra omsetning i Trondheim, både til privatkunder og horeca. De kan også selge en del Urfe.
Vilteksperten: Etablert i 2000 med produksjonslokaler på Binde i Steinkjer. De har spesielt fokus på nedskjæring, foredling og salg av eksklusive kjøttprodukter fra vilt, samt avtaleproduksjon av matspesialiteter fra Midt-Norge. De har også vært med på å utvikle prisvinnende produkter for småskalaprodusenter.
Hva har vi lært fra tidligere satsing?
Det er naturlig å spørre hva vi skal gjøre annerledes denne gangen, siden Urfe har eksistert i forskjellige varianter siden oppstarten i 2005. Her er de viktigste endringene fra forretningsmodellen fra 2008-2016:
Vi skal styre 100 % etter salg, lager og likviditet (ikke styre etter råvare tilgang). Samtidig vil vi ha fullt trykk på salg i slaktesesongen på høsten.
Vi skal ha enkle og gode rutiner på de første trinnene i verdikjeden, fra bonde til slakteri, for å ha nok ressurser til salg og markedsarbeid.
Vi skal ha et overkommelig sortiment, innrettet mot å selge balansert, men kutte ut de minste varelinjene, og legge utviklingsarbeid i produktene med størst potensial. Med fokus på utvokste dyr, hovedsakelig kyr og kastrater (ikke kalv og små ungdyr). Sortimentet vil nå med en relansering være på cirka ½ parten av det gamle.
Distribusjon tar mye tid, spesielt fraktbestillinger og oppfølging. Egendistribusjon blir også nå aktuelt i Trondheim og Oslo, men det meste av salg skal over på grossistavtaler etter hvert. Det vil øke servicegrad og redusere ressursbruken.
Mjølkeprodukter
Antall kyr totalt av samtlige seks bevaringsverdige mjølkeraser har hatt en gledelig økning fra 2 155 i 2011 til 4 828 i 2021. Økningen har vært i ammekudrift. Antall kyr av slike raser i mjølkeproduksjon har imidlertid blitt redusert fra 1 966 til 1 240 kyr i perioden 2004-2021 (kilde: Nøkkeltall 2021 fra Norsk genressurssenter). Dette er dramatisk, og de minste rasene er nå nede på et femtitalls mjølkeproduserende kyr! Det er derfor svært viktig å utvikle og kommersialisere produkter av mjølk fra disse rasene for å øke verdiskapingen fra mjølkeproduksjon.
Urfe SA hadde i 2022 ingen informasjon om at Nortura PROFF skulle fase ut satsingen på Urfe-kjøtt. Vi hadde da kapasitet, og startet derfor på arbeidet med å kartlegge mjølkeproduksjon fra gamle raser og forberede en kommersiell satsing. Høsten 2023 fikk vi en avtale med Tine råvare og hentet inn en batch med «Urfe-mjølk» fra produsenter i Valdres. Ved Valdresmeieriet fikk vi produsert en prøve av fast, modnet kvitost. Denne er nå klar for testing.
Mulig samarbeid med Tine (Selbu og Dovre) og noen mindre håndverksysterier om produktutvikling og produksjon er også under utredning. Våren 2024 ble det samlet inn mjølk fra gamle raser fra fire bruk i Trøndelag. Rømme ble produsert av mjølka ved NTNU Næringsmiddelfag som en del av en studentoppgave.
Det finnes synergier mellom den forestående kjøttsatsingen og mjølkeproduktene, spesielt innen salg og distribusjon.
Kapitalbehov
Medlemssamvirket Urfe SA har en medlemskapital på knapt 190 000,- kr som eneste finansiering, ingen kreditt. Selskapet er ikke rigget for å håndtere en varestrøm med førstehåndsverdi på ca 28 millioner kroner (hele landet), eller/ 10 millioner kroner i (Midt Norge).
Leverandører/produsenter gir kreditt for en kort tid, stort sett 10 dager. Vi gir oftest kreditt i 30 dager til våre kunder. Det gir oss i utgangspunktet et problem, som løses med et resultatbudsjett på minst 8 millioner i årsomsetning. Tilhørende likviditetsbudsjett viser et behov for arbeidskapital på rundt kr 900.000. Samtidig vil varelageret komme over en verdi på kr 700.000. Og dette gjelder selv om mye av varestrømmen går direkte fra skjærebedrift til grossist, uten at vi har eget lager.
Skalering har mye å si. Oppstart bare med råvarer fra Midt-Norge vil gi behov for ca 1/2-parten av arbeidskapital, sammenlignet med en fullskala nasjonal satsing. Vi starter derfor med slakt fra Midt-Norge, evt. med noen verdikjeder i andre landsdeler, om det er hensiktsmessig forretningsmessig.
Tegningsprosedyre
Tegning av aksjer starter 16.09.2024. Fristen for tegning er 05.10.2024 med frist for oppgjør 08.10.2024
Tegningskursen er 100,- kroner per aksje.
Tegning av aksjer skjer ved å fylle ut dette skjemaet.
Du kan også sende opplysningene til ola@urfe.no.
Det blir en ny runde med tegning av aksjer fra 10.10.2024 (etter at første aksjetegning er fullført). Tegningsfristen er da 30.11.2024 med frist for oppgjør 03.12.2024
Kursen i andre runde med aksjetegning er 150,- kroner pr aksje
Minimum aksjetegning per aksjonær er 60 aksjer / 6 000 kroner.
Minimum aksjetegning er totalt 1 500 aksjer / 150 000 kroner.
Maksimum aksjetegning er totalt 4 500 aksjer / 450 000 kroner.
Dette er første aksjetegning i selskapet. Urfe AS er en vekstbedrift som vil ha et betydelig behov for arbeidskapital. Utviklingen vil skje i flere steg. Første økning vil skje når grossistavtale trer i kraft i høst. Denne første aksjeemisjonen vil dekke behovet for arbeidskapital for de første to utviklingstrinnene og gjøre oss i stand til å håndtere mesteparten av varestrømmen fra Trøndelag. For videre vekst og utvidelse til flere regioner vil det være nødvendig med flere aksjeemisjoner. Det kan bli allerede neste år, avhengig av utviklingen videre.
Første del av aksjeemisjonen (som skal være fulltegnet 5.oktober) er en nødvendig grunn-finansiering for å håndtere flere slakt nå i oppstarten. De som er klar for å gå inn med aksjekjøp nå, oppfordres til å gjøre det innen første fristen 5.oktober. Vi må hente inn mere kapital, og sikter oss inn mot flere aktører i verdikjeden. Disse vil ta noe mer tid å jobbe med. Derfor gjennomfører vi en aksjeemisjon til så fort den første er gjennomført.
Selskapets aksjekapital er i dag på 30 000 kroner.
Vi henvender oss her til aktører i hele verdikjeden fra bås til bord. Andre aktører utenom verdikjeden er også i målgruppen, men kun som langsiktige eiere.